Make your own free website on Tripod.com

Home

Om meg | Bestevennen min Mari | Chinchillaene mine | Kaninen vår | Familien min | favoritt linker | Kontakt meg | Animasjoner | Ringenes Herre | HTML-koder | Tullball | Dyrebeskyttelse | Friends | Roverne
Vegetarianer
Kine's lille krok

Her kan du få litt informasjon om Vegetar kost...
Her er alt du trenger å vite om vegetarismen.

Hvorfor vegetarianer?

I dagens forbrukersamfunn tenker stadig flere over hvor maten deres kommer fra, og hvilke konsekvenser kostholdet vårt har for mennesker, dyr og miljø. Noen velger å gå over til vegetarkost.

Hvert år fôrer, slakter og spiser vi over 20 millioner dyr i Norge, mer enn et dyr hvert annet sekund. Bak hvert kjøttstykke ligger et uverdig liv i fangenskap. Dyrene lever størsteparten av livet sperret inne i trange bur og båser, uten mulighet til naturlig utfoldelse. Grunnet tvilsomme transportforhold dør titusener av fjærkre og andre husdyr på vei til slakteren. Alt fordi vi kjøper og spiser kroppene deres, og fordi markedet krever profitt og effektivitet.

Det er vår egen skyld at dyr blir innesperret og drept. Hadde ingen kjøpt kjøttvarer, ville ikke dyr blitt avlet opp for slakt. Som vegetarianer sparer du i løpet av noen år livet til flere titalls dyr - okser, griser, høns og sau som ellers hadde blitt slaktet.

Det er en myte at dyr "har det bra" i Norge. Om industriellt husdyrhold på mange måter er verre i andre land, så betyr ikke det at norsk husdyrhold er godt nok. Årlig avdekkes en rekke grove brudd på reglene for dyrehold som mangel på stell, utsulting og fysisk mishandling. Samtidig er lovverket på mange punkter så svakt at det legitimerer og systematiserer dyremishandling. Tror du for eksempel at ei verpehøne får utløp for sin naturlige adferd når hun lever i et metallbur med gulvareal på litt over et A4-ark per høne? Det tror tydeligvis de som har utarbeidet dyrevernsloven.

Også miljøet tar skade av husdyrholdet. Fra siloer og gjødselbinger renner skadelige kjemikalier ut i elver og vann. 40% av norskprodusert korn brukes som fôr i stedet for som menneskemat. Det gjør at vi blir avhengige av en altfor høy import fra utlandet- noe som igjen kan bety miljøskadelig frakt og uttæring av matfattige områder andre steder i verden.

Matvarekrisen er menneskeskapt. Selv om det er mat nok til alle velger vi å fôre opp husdyr, i stedet for å fordele ressurssene jevnt blant trengende mennesker. Tidligere ble kjøtt sett på som en luksusvare, i dag er det nærmest blitt en selvfølge å spise kjøttmat til frokost, lunsj, middags og kvelds. Dette krever en enorm sløsing med jordaeraler (til beiting og fôrproduksjon), vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.

Det blir hevdet at kjøttindustrien legger beslag på opp mot 1/3 av all olje- og elektrisitetsbruk på verdensbasis. Halvparten av alt nedhugd regnskogsområde brukes som beitemark. Etter noen få år er jorda fullstendig utarmet for mange hundre år fremover. Kjøtt herfra selges i USA og andre vestlige land. En gjennomsnittlig costaricaner spiser i dag mindre kjøtt en en huskatt i USA.

Om ikke hensynet til dyr og miljø alene er grunn nok til å bli vegetarianer, er det også en rekke helsemessige argumenter som taler for å utelate kjøtt og fisk fra kostholdet vårt. Det er en myte at vi "trenger kjøtt for å bli sterke". Heller tvert imot - animalske produkter inneholder for mye fett og proteiner, samtidig som de er blottet for fiber. Kjøttmat inneholder dessuten ofte skadelige kjemikalier og bakterier som kan forårsake sykdommer, og egg inneholder store mengder kolestrol. Hjertesykdommer, kreft og fedme er noen av de sykdommene som forekommer sjeldnere hos vegetarianere enn andre.

Alle nødvendige vitaminer, fettstoffer, aminosyrer, mineraler, sporstoffer vi trenger forekommer i rikt utvalg i vegetabliske matvarer. Folk tror gjerne at vegetarianere bare "spiser gress", mens de i virkeligheten kan ta for seg blant hundretalls forskjellige slags grønnsaker, frukt, nøtter, korn, rotfrukter, frø og bær fra hele verden - enten man velger å spise dem i tørket, fersk, kokt, stekt eller bakt tilstand. Bare fantasien setter grenser for hva du kan lage. Vegetarmat er både godt og billig - og det er enkelt å tilberede.

Rundt om i verden er det mange hundre millioner vegetarianere som er med på å vise at det går an å leve sunt og godt samtidig som man tar hensyn til dyr, mennesker og miljø på en enkel måte. Enten man velger å spise vegetarisk av helsemessige, religiøse, moralske, politiske eller miljømessige grunner, bidrar man til å skape en bedre jord for oss alle.

Prøv å leve på vegetarkost noen dager. Du vil antakelig oppdage at det er mye lettere enn du kanskje trodde! Forsøk deg på en vegetarrett neste gang du er ute og spiser, og du vil bli overrasket over hvor godt det smaker. Eller stikk innom en helsekostforhandler og prøv noen av deres mange ferdiglagede vegetarretter. Du vil garantert bli en smaksopplevelse rikere!

Basert på en løpeseddel utgitt av Norsk Vegetarforening, NOAH - for dyrs rettigheter og Dyrebeskyttelsen.

En innføring i vegetarkost

Mange ønsker kanskje å legge om kostholdet i vegetarisk retning. Andre vil gjerne bli vegetarianere, men de vet ikke riktig hvordan det skal gjøres. Hva skal man erstatte kjøtt og fisk med? Hvordan skal man sørge for å få en variert og sammensatt kost som oppfyller de krav man bør stille til såvel næringsinnhold som smak?

I de senere år har flere og flere gått over til helt eller delvis vegetarisk kosthold. For et par tiår siden ble vegetarianere regnet som litt originale, noen raringer som levde på gulrøtter og kålblader. I dag er det i mange miljøer en motesak å være vegetarianer. Grunnene til at de har valgt denne livsformen er mange. Religiøse grunner, helsemessige, tradisjon, ressurssparing og verning av dyr. Fra opprinnelsen av var frukt, bær, grønnsaker, nøtter og korn tiltenkt menneskene. Det var først mange år senere at kjøtt ble introdusert på matseddelen.

En kjent vegetarianer var den greske filosof og matematiker Pythagoras (570-500 f.Kr-). Han ble av mange regnet som vegetarismen grunnlegger. Også Hippokrates, legekunstens far var vegetarianer. Det er fra ham vi kjenner ordtaket "Din mat er din medisin, og din medisin er din mat". Allerede i Bibelen er finner vi vegetarkost nevnt.

Hva er vegetarkost?

Mennesker som ikke spiser kjøtt eller fisk er vegetarianere, men vanligvis deler vi inn vegetarkost i tre deler, alt etter hvilke næringsmidler som inngår.

Vegankost: Et kosthold som ikke inneholder noen matvarer av animalsk opprinnelse.
Lakto-vegetabilsk kost: Her inngår melk og melkeprodukter.
Lakto-ovovegetabilsk kost: Her inngår også egg i tillegg til det som er nevnt ovenfor.

"Helsekost" er ofte betegnelsen som blir brukt om den maten en vegetarianer spiser. Det er ikke alltid rett. Man kan også leve usunt på vegetarkost, som også omfatter potetgull og cola, ensidig kosthold og (over)kokt mat. En definisjon på helsekost er "fullverdige, vegetabilske næringsmidler, sammensatt i riktig forhold, tilberedt på en skånsom måte slik at næringsverdien er mest mulig bevart. Daglig bruk av råkost inngår som en viktig del av helsekostbegrepet". Altså er helsekost en kost som er gunstig for helsen.

Undersøkelser foretatt bl.a. i Sverige viser at den kostformen som inneholder flest spesialnæringsstoffer (som vitaminer og mineraler) er lakto-vegetabilsk kosthold. Det er også enkelt å få satt sammen et vegetabilsk kosthold på en ernæringsmessig tilfredsstillende måte som kan gi store variasjonsmuligheter. Et godt sammensatt kosthold skal inneholde de næringsstoffene kroppen trenger til vekst og vedlikehold. Jo mer variert vi spiser, jo lettere er det å få tilført det vi trenger. Jo flere næringsemner vi fjerner, jo lettere er det å bli feilernært. Det gjelder enten vi lever av bare råkost eller frityrstekt mat- bare for å ta to ytterpunkter.

Når man utelukker kjøtt og fisk fra kostholdet må man tenke etter hvilke næringsstoffer disse gir og hvordan vi skal erstatte disse. Det går nemlig an å leve på et helt vegetarisk kosthold, selv om mange hevder at vegetarkost er et mangelfullt kosthold. Grunnen til det er kanskje at mange av de som legger om kosten ikke vet nok om hvordan en skal sette sammen kosten for å få sin daglige tilførsel av næringsstoffene.

Vi skal her se på hvilke næringsstoffer det kan bli for lite av, og hva vi kan gjøre for å få dekket behovene. Vi deler næringsstoffene inn i tre grupper:

  • Protein, fett, karbohydrater.
  • Vitaminer.
  • Mineraler og sporstoffer.

I gruppe 1 er det bare protein det kan bli for lite av. Vanligvis er kjøtt, fisk, egg og melk fremstilt som våre beste proteinkilder. For en som lever på vegankost vil ikke noen av disse inngå i kosten. Det gjelder da å velge vegetabilske proteinkilder, som er belgvekster (erter, bønner, linser), korn og ris. Ingen av disse blir regnet for å være like gode som animalsk protein selv om belgvekster inneholder like mange gram protein per 100 gram som animalske produkter. Men ved å kombinere belgvekster og kornprodukter i kosten får vi en fullverdig proteinsammensetning. Ved å bruke egg eller melkeprodukter kan man se bort fra dette problemet.

Når det gjelder vitaminer er det først og fremst vitamin B12 og vitamin D det kan bli mangel på. Spesielt veganere kan få problemer med B12. B12-behovet dekkes ved å drikke 1 glass melk om dagen. Veganere får B12 gjennom inntak av (melke)syrede grønnsaker og økologisk dyrkede grønnsaker som har blitt beriket av naturgjødsel, samt helsekostprodukter tilsatt B12, eller vitaminpiller. Vitamin D er det spesielt viktig å være påpasselig med i vinterhalvåret, men dette gjelder selvfølgelig også ikke-vegetarianere.

Av mineralstoffene i gruppe 3 er det særlig jern og kalsium man mener det kan bli mangel på. Jern finner vi mye av i belgfrukter, kornprodukter, grønne grønnsaker, tørket frukt og brunost (tilsatt jern). De beste kalkkildene er mandler, nyper, tørket frukt, sesamfrø og havre.

Enter content here

Enter content here

Enter supporting content here